Til tross for at den norske produksjonen av kunstnerbøker allerede har pågått i flere tiår, så har utstillinger og seminarer viet dette mediet, fremdeles best kjent – og også klassifisert her i Norge – som Artists´ books, tydeligvis gått selv relativt opplyste folk hus forbi. Bortsett fra kunstnere, kunsthistorikere og assosierte medlemmer av institusjonen «Kunst» er det få som har mediet under huden. Listen over kunstnere som i tillegg til annen produksjon også har en kunstnerbokproduksjon gående på siden, er imidlertid veldig lang og inkluderer eldre og yngre kunstnere fra øverste sjikt på samtidskunstscenen: Kurt Johannesen, Vibeke Tandberg, Bjarne Melgaard, Ida Ekblad, Thora Dolven Balke, Marte Ramm Fortun, Kristian Skylstad og Benjamin Huseby. For å ha nevnt noen.
Bortsett fra utstillingene i Fotogalleriet (Bokaktig, 2006), i Galleri Rekord (Artist initiated magazines, 2008) og i Tegnerforbundet (Kunstnerboken, 2009) finnes det ikke mange utstillinger i Norge som eksklusivt har vært viet kunstnerboken. Når vi ser bort fra fagtidsskriftene, har da også interessen fra pressen vært omtrent lik null. Det er på tide at mediet trekkes ut av et lukket formidlingskretsløp og finner veien ut til en bredere offentlighet.
Artists´ books eller kunstnerbøker, som jeg fra nå av velger å betegne disse bøkene, er ikke bøker om kunst, men bøker som er kunst. Kunstnerboken som form er et medium på linje med maleri, skulptur, collage, performance og tegning. Og selv om den har bokformatet til felles, så er den like forskjellig i sitt uttrykk som andre medier. Kunstnerboken er ikke av ny dato, hverken her til lands eller i den øvrige verden, men har røtter som strekker seg så langt tilbake som til 1800-tallet. Det kommer jeg tilbake til.
EGEN MESSE
Kunstnerbøker distribueres av egne forleggere, har egne visningssteder, bevares i bibliotekene til de større kunst- og kunstutdanningsinstitusjonene, har enkelte egne priser og utmerkelser, og det holdes egne messer for dem verden over. Siden 2013 har også Norge hatt sin egen kunstnerbokmesse: Bergen Art Book Fair. I forbindelse med det ikke-kommersielle forlaget og kunstbokhandelen Torpedos tiårsjubileum arrangeres det i år også en månedlig utstillingsserie som vil fungere som en utvidet versjon av en tradisjonell bokmesse (ONE YEAR ART BOOK FAIR, Atelier Felix, Kunstnernes Hus).
Torpedo er for øvrig den enkeltinstitusjonen som har bidratt sterkest til å sette Norge som produsent av kunstnerbøker på verdenskartet. Hvert år stiller Torpedo på de viktigste kunstnerbokmessene verden over: The New York Art Book Fair, The London Art Book Fair, Seoul Art Book Fair og Index Art Book Fair i Mexico.
Kunstnerbøker arter seg som alt fra innovativt designede publikasjoner i en bokliknende form til kunstverk som på et eller annet vis kommenterer boken som form. Et velkjent eksempel på sistnevnte type kunstnerbok i Norge er High Priestess/Zweistromland, den tyske kunstneren Anselm Kiefers monumentalskulptur, eid av Astrup Fearnley Museet. Skulpturen er formet som en bokhylle, den er tilvirket i stål og glass og er fylt av om lag 200 blybøker som kan tas inn og ut av hyllene. Vel å merke kun noen av dem og eventuelt kun av muskuløse kjemper: Bøkene veier ca. 300 kg hver.
Den skulpturelle varianten av kunstnerbøker, kunstverk som på et eller annet vis kommenterer boken som form, er ofte spektakulær og fiffig. Den kommer for eksempel i alle mulige brettede trekkspillvarianter, i overraskende pop-up-/utbrettsvarianter eller i form av hyperraffinert origami. Skulpturelle kunstnerbøker er konstruert av alt fra allerede eksisterende bøker, pappbokser, eggkartonger, treblokker, diverse tekstiler, skjell og skinn til engelsk konfekt og andre spiselige saker. De skulpturelle kunstnerbøkene er først og fremst visuelle objekter, og på grunn av sin unike fremtoning og ofte skjøre beskaffenhet er de ikke til å ta på og ikke til å bla i. Nevnte kunstnerbøker er ofte svinedyre og kjøpes gjerne inn til samlinger hvor de kun er til varlig gjennomsyn på stedet.
EGET ROM
I denne omgangen er det imidlertid kun de innovativt designede publikasjonene i bokliknende form med fotografier, illustrasjoner, tegninger og/eller tekst jeg skal finne ut mer om. Mange av disse er trykket i små opplag, de er relativt billige, er kanskje litt skjøre, og noen av dem lar seg sammenlikne med grafiske blad; de er unike, men også mangfoldiggjort.
De går under betegnelser som fanziner, løpesedler, hefter, pamfletter og bøker, er ofte utgitt på egne uavhengige forlag og i mange tilfeller også unndratt ordningen Internasjonalt Standard Boknummer(ISBN).
Det er de sistnevnte kunstverk i kodeksform, som i de senere årene har opplevd det som verdens fremste ikke-kommersielle organisasjon for kunstnerbøker, Printed Matter Inc, kaller intet mindre enn en storstilt renessanse. Litt kjedelig er det selvsagt å lese om en oppblomstring av en kunstform dersom man ikke engang ante at den allerede hadde hatt sin storhetstid. Det lukkede formidlingskretsløpet i kunstverdenen får imidlertid ta litt av ansvaret for at det har blitt slik. Bedre å rette blikket fremover: Norge har etter hvert blitt en så viktig aktør i feltet kunstnerbøker at da Printed Matter høsten 2014 arrangerte New York Art Book Fair, som er verdens største kunstbok- og kunstnerbokmesse, var det opprettet en egen avdeling under headingen Norway Focus: Kunstnerbøker.
I et eget rom på MoMA PS1 ble en avdeling med norske bokhandlere, institusjoner, kunstnere og uavhengige forlag presentert via koordinator Randi Grov Berger. Her lanserte kunstcelebritetene Eline Mugaas og Elise Storsveen sin nye bok ALBUM, som samler de ti første utgavene av fanzineserien deres med samme navn. Torpedo og visningsstedet Kunsthall Oslo presenterte i samarbeid The Positive Void, en plakatserien med et elitesjikt av norske kunstnere, herunder Azar Alsharif, Gardar Eide Einarsson, Matias Faldbakken, Mohamed Ali Fadlabi, Lars Laumann, Lotte Konow Lund, Jon Benjamin Tallerås og Fredrik Værslev. Og sist, men ikke minst: Profilerte forlag som Torpedo Press, Multipress og Teknisk Industri AS og ikke fullt så kjente forlag som Feil Forlag, FRANK og Kuk & Parfyme fikk alle vist seg frem.
ETTER DE ANDRE
Først året etter denne store begivenheten fikk jeg lagt turen til New York, og det var da jeg dro innom Printed Matter Inc og ble tipset om bøkene The Book on Book on Artists´ Books og The Century of Artists´ Books, at jeg forsto at jeg definitivt ikke var den første som ønsket å skrive en artikkel om mediet. Printed Matter Inc er verdens fremste ikke-kommersielle organisasjon som har satt seg fore å spre og å få folk til å verdsette kunstnerbøker. Organisasjonen bringer 32 000 publikasjoner i omløp hvert år og arrangerer dessuten de prestisjetunge messene New York Art Book Fair, som allerede er omtalt, og LA Art Book Fair. Printed Matter Inc har en stolt historie å se tilbake på, og en rekke av kunstnerne som ved grunnleggelsen i 1976 var tilknyttet organisasjonen, skulle senere vise seg å bli samtidens aller største og mest innflytelsesrike kunststjerner: Sol LeWitt, Carl Andre, Laurie Anderson, John Baldessari og Susan Hiller.
Artists’ books begynte å gjøre seg gjeldende i New York allerede på 1960-tallet i et klima med sosial og politisk aktivisme. Distribusjonen av billige, tilgjengelige og mangfoldiggjorte publikasjoner pekte nese til den modernistiske ideen om det autonome kunstobjektet og muliggjorde dessuten sirkulasjon utenfor det etablerte og kommersielle gallerisystemet. Kunstnerboken var utvilsomt sentral for utviklingen av den konseptuelle kunsten, som har som et av sine hovedformål å undersøke selve grunnlaget for begrepet kunst. Tidlige konseptkunstnere som Lawrence Weiner, Bruce Nauman og Joseph Kosuth brukte alle kunstnerboken i sine kunstpraksiser. Fremdeles passer det eksperimentelle kunstnerbokmediet som hånd i hanske for konseptkunstnere, men mediets utallige muligheter lokker i dag kunstnere fra nær sagt ethvert estetisk fagområde til seg.
Svært mange norske kunstnerbøker av det slaget jeg har tatt i øyesyn, er for billedbøker å regne. I Kunsthøgskolen i Oslos samling, som rommer i overkant av 500 kunstnerbøker, dominerer bøkene hvor det gjøres bruk av fotografier. Mange fotografier. Langt færre rommer tegninger og illustrasjoner, og kun et fåtall inneholder tekst som er ment å stå alene. Tekstene, kortere eller lengre, er for øvrig av mange slag: Noen er å betrakte som sakprosa, andre som skjønnlitteratur eller poesi. Atter andre er replikker plassert i snakkebobler tegnet i forskjellige former.
AVANTGARDEN
Kunstnerbøker som uttrykker en kunstnerisk visjon, vokste, i streng forstand, ikke frem før på begynnelsen av 1900-tallet, men mediet hadde sine forløpere i politiske løpesedler, estetisk tilvirkede postere og annen form for grafisk virksomhet allerede mot slutten av 1800-tallet. Ett er sikkert: Kunstnerboken som uttrykk for en kunstnerisk visjon vokste frem i Russland og i forskjellige land i Europa på omtrent samme tid. I boken The Century of Artists´ Books skisserer Johanna Drucker hvordan de russiske futuristene frem mot den russiske revolusjonen helst uttrykte seg gjennom mindre sammenstiftede eller løst sammentråklede pamfletter som tilsynelatende ble laget av det kunstnerne hadde for hånden: rester av tapeter, striesekker eller annen type stoff eller papir.
Kunstnerbøkene ble laget for å påvirke folk i samtiden, både politisk og kulturelt, de var ikke ment å vare, og kunstnerne skulle selv ha full kontroll over produksjonen. I Europa ble Zürich i det nøytrale Sveits under 1. verdenskrig et samlingssted for en løst sammenflettet gruppe antikunstkunstnere (sic.), dadaister, som produserte tilsvarende typer kunstnerbøker.
På institusjonelt nivå, blant annet ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), har det i de senere årene blitt arbeidet aktivt for å motivere kunstnere til å gi seg i kast med kunstnerbokproduksjon. På KHiO har de blant annet ansatt den britiske kunstneren Victoria Browne, som gjennom sitt eget forlag Kaleid Editions imponerer stort ved sine innsalg av kunstnerbøker til bibliotekene ved institusjoner som MoMA, Tate og Victoria & Albert Museum. Browne holder i år en to uker lang workshop om kunstnerbøker og publisering. Arbeidet skal dokumenteres og følges opp av foredrag og egne utstillinger.
I kjølvannet av den nevnte institusjonelle tilretteleggingen for kunstnerbokproduksjon og den økende internasjonale interessen for kunstnerboken følger kanskje flere messer, flere utstillinger, flere seminarer, flere omtaler og kritikker – også i andre fora enn fagtidsskrifter. Men kanskje lurer en fare? Den elektroniske kunstnerboken følger antakelig hakk i hæl på sin fysiske forløper i den uoversiktlige digitale verden. Kanskje blir den en større konkurrent enn det vi nå aner omfanget av.
Litteratur
Johanna Drucker 1995: The Century of Artists´ Books. Granary Books, New York
Arnaud Desjardin 2011: The Book on Book on Artists books (BOBOAB). The Everyday Press, London
Ulla Søfteland Lie 2012: Kunstnerbokens muligheter, upublisert masteroppgave, ILOS, HF, UiO
Clive Phillpot 2013: Booktrek. Selected Essays on Artists´ Books (1972–2010). JRP. Ringier Kunstverlag AG, Zürich
Bernhard Cella, Leo Findeisen, Agnes Blaha, 2015: NO-ISBN. On selfpublishing. Verlag der Buchhandlung, Walther König, Köln
Nettsteder
Torpedo: http://www.torpedobok.no
Fotogalleriet: http://www.fotogalleriet.no
Tegnerforbundet: http://www.tegnerforbundet.no
Printed Matter: https://www.printedmatter.org
Kaleid Editions: http://www.kaleideditions.com
Norske institusjoner med egne samlinger kunstnerbøker
KHIO bibliotek, KHIB bibliotek, Nasjonalmuseet bibliotek, Universitetet i Tromsø og Henie Onstad Kunstsenter
Kunstkritikk.no: http://www.kunstkritikk.no
Mona Gjessing (51) er kritiker og kunstskribent.
